Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

noen

 

 

Klimaendringene har store konsekvenser for dyre- og fuglelivet

Agder vitenskapsakademis sommermøte på Gimle Gård om bærekraftsmål 15 - Livet på land var meget godt besøkt. Det begynte med tre godt forberedte minnetaler over medlemmer som har gått bort de siste månedene.

Sylfest Lomheim minnet Hallvard Hagelia, Tor Inge Waag minnet Ove Aanensen og Jan Kløvstad minnet Harald Olsen.

 Fire foredragsholdere gav etterpå sine perspektiver på temaet. Bærekraftsmålet har som mål å bevare og gjenopprette økosystemer og biologisk mangfold og arbeide for å bevare truede arter.

 

Petter Zahl Marki, seniorrådgiver forskningsadministrativ avdeling, UiA: 

Kunnskap om pågående makro-evolusjonsprosesser er grunnleggende for å kunne realisere bærekraftsmål 15.

 Å bevare og forvalte landjorda på en bærekraftig måte vil blant annet være essensielt for å begrense menneskeskapte klimaendringer og hindre videre utryddelse av arter. Menneskers påvirkning på klimaendringer og landarealer risikerer å føre til negative og irreversible konsekvenser for matsikkerhet, infrastruktur, og menneskers helse og livsgrunnlag.

Forskning på makroevolusjon og makroøkologi forsøker å øke den fundamentale kunnskapen om hvordan biologisk mangfold oppstår, er utbredt, og forsvinner – i henholdsvis tid og rom.

 

Marlene Østreng Nygaard, forsker botanikk, Naturmuseum og botanisk hage UiA:

Naturhistoriske samlinger - en uvurderlig datakilde for forståelsen av biologisk mangfold

 Tap av naturmangfold er en global krise som truer menneskets helse og økonomi. Det biologiske mangfoldet danner nemlig grunnlag for økosystemtjenester vi mennesker er helt avhengig av, som forsyningen av rent vann, mat, medisiner og tømmer. For å redusere tap av biologisk mangfold er det essensielt å vite hva mangfoldet består av, og hvilke prosesser som former det.

May-Brith Ohman Nielsen, professor i historie, UiA

Historisk forskning om utryddelseskampanjer mot dyr gir innsikter som er viktige i arbeid med å bevare artsmangfold og økosystemer

Spørsmål om hvorfor arter og økosystemer er truet, og hvordan dette har utviklet seg historisk over tid, er viktige å utforske. Hvordan har mennesker over tid forhold seg til arter som har blitt utryddet over store områder? Ved å anlegge humanistiske og historiske perspektiver på utryddelseskampanjer på ville dyr, kan vi bringe forestillinger, verdier og praksiser inn i forståelsen av menneskers skiftende holdninger til ulike arter. Hvordan har staten, ulike lokalsamfunn og samfunnsaktører over tid bidratt til å forme våre forestillinger om hva som er normale økosystem med ønskede arter? Hvilke metoder har vært akseptable for å utrydde uønskede arter? Hvordan kan historiske kunnskaper om dette utfordre våre forståelser og forestillinger om dette i dag?

 

Roar Solheim, 1. konservator zoologi, Naturmuseum og botanisk hage, UiA:

Bevaring av arter (punkt 15 av FNs bærekraftsmål) krever langsiktig overvåking av nøkkelarter i økosystemene for å dokumentere endringer i bestander, utbredelse og vandring

Verden blir varmere. Klimaet er i endring, og endringene gir størst utslag på nordlige breddegrader. Økosystemene i tundra og taiga-sonene er også gjenstand for endringer, selv i fjerntliggende områder hvor mennesker sjeldent ferdes. Ett av særtrekkene ved disse nordlige økosystemene er regelmessige svigninger i bestandene av både pattedyr, fugler og insekter, med smågnagere som sentrale arter i dynamikken.

Flere studier har vist endringer i syklisiteten til smågnagere de siste tiårene. Det har konsekvenser for mange arter i næringsnettet. I første rekke forventes endringer i smågnagernes syklisitet å påvirke smågnagerjegere. Alle arktiske og boreale uglearter jakter smågnagere, og arter som snøugle og lappugle er helt avhengige av disse byttedyrene for å kunne hekke. Snøugla er listet som sårbar på verdensbasis, mens verdensbestanden av lappugle er klassifisert som stabil. I Fennoskandia har hekkeutbredelse og bestandsstørrelse for snøugle avtatt, mens lappugla nylig har ekspandert som hekkefugl.

 

Har du forslag til prisvinnere?

Den største begivenheten på vitenskapsakademiets årsfest er utdeling av årets forskningspriser. Akademiet er med rette stolte over de tre prisene som det administrerer. I år skal alle fire prisene deles ut.

Men hvem skal få dem i år? Nå kan alle medlemmer komme med forslag til kandidater knyttet til Agder innen (ny frist) 10. september. Grunngivingen skal være på en til tre sider og skal etterfølges av en publikasjonsliste. Prisene kan selvsagt deles mellom flere forskere som har samarbeidet om et eller flere prosjekter. Prisene er et pengebeløp og et diplom.

Medlemmene kan komme med forslag til følgende priser:

Sørlandets Kompetansefonds forskingspris blir delt ut årlig, men annenhver gang i humaniora/samfunnsfag (i oddetals år) og realfag/medisin (i partals år). I år deles ut den ut til humaniora/samfunnsfag.

Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling blir delt ut årlig annen hver gang i humaniora/samfunnsfag (i partalls år) og realfag/medisin (i oddetalls år).

Agder Vitenskapsakademis forskningspris til yngre forskere (den tidligere Fysiografens forskningspris til yngre forskere og Agder Vitenskapsakademis forskningspris til yngre forskere er nå slått sammen) blir delt ut årlig, men annen hver gang i matematisk-naturvitenskapelige fag, medisin, og teknologiske fag (i oddetalls år) og humanistiske fag eller samfunnsfag (i partals år). Kun personer yngre enn 35 år kan nomineres.   

Fullstendige statutter

 

Akademiets årsmøte 2021

Preses May-Brith Ohman Nielsen leder årsmøtet fra general Oscar Wergelands hus

Årsmøtet 2021 ble holdt digitalt den 29. april, fra akademiets nyoppussede lokaler i general Oscar Wergelands Hus på Gimlemoen. Det ble bl.a. valgt nye medlemmer til styret, og det avtroppende styret ønsker det nye styret velkommen. Årsmelding for 2020.


Markering av Erdvik Moslands siste arbeidsdag

Akademiets ledelse takker Aase Erdvik Mosland for en flott innsats for akademiet i over 10 år.

Les mer...

«Ny» talerstol til akademiet

For sending av digitale møter og andre møter framover har akademiet skaffet en antikk talerstol som nå står i general Oscar Wergelands hus på Gimlemoen.

Les mer...

Arrangementer i 2021

29. okt Årsfest og høytidsmøte


Avholdte temamøter i 2020, 2021

Share on FacebookShare on Twitter

Logg inn