Velkommen til årsfest

Vi ønsker alle medlemmer hjertelig velkommen til Agder Vitenskapsakademis årsfest,
som tradisjonen tro alltid holdes siste fredag i oktober. 
Festen holdes i Klubben Selskapslokaler, Vestre Strandgate 8, Kristiansand, og årets dato er fredag 30. oktober 2020 kl. 17.00

 Antrekk: mørk dress, bunad/folkedrakt, kort eller lang kjole                                                        

 Vi håper riktig mange har anledning til å komme, gjerne sammen med sin partner eller ledsager.
Av hensyn til planleggingen må vi ha bindende påmelding, og vi ber om et (sterkt subsidiert) bidrag på kr 800 pr. kuvert.

 Svar utbes med epost til akademisekretæren innen fredag 16. oktober: Ragnar.Thygesen@uia.no

Husk å oppgi navnet på din eventuelle ledsager. Send samtidig kr. 800 (evt. 1600 for to personer) til akademiets bankkonto 28011801910.

 
Vi gleder oss til å treffes den 30. oktober!

Forskningsperspektiver på FNs bærekraftsmål - tema for årsmøtet fredag 30 oktober: Bærekraftsmål 1:

Utrydde fattigdom

For å belyse temaet «fattigdom» på årsmøtet fredag 30. oktober har vi invitert fire personer med god kjennskap til temaet:

Professor Devinder Thapa and professor Maung Sein, UiA:

Global powerty. How Information and Communication Technology can help in attaining UN’s SDG no. 1 of reducing poverty: A two part presentation

Part 1. Bringing the outside world to a mountain region in Nepal: A journey.

Part 2: What have we learnt from Devinder’s journey?  Concepts and theoretical premises, and suggestions.

UN’s Sustainable Development Goal 1 – Ending poverty in all forms everywhere – aims at eradicating poverty by 2030. While there is a healthy and often passionate debate about the role of Information and Communication Technology (ICT) in achieving this goal, the tone has shifted from «whether it can» to «how it can». The area within the Information Systems discipline called ICT for Development (ICT4D) examines fundamental and manifold aspects of this question by asking «how can ICT lead to a better world?». This two part presentation will delve into ways of answering this vital question.

In Part 1, we will first introduce the area of ICT4D and then illustrate how ICT can help attain SDG goal no. 1. Devinder Thapa will take the audience through a journey of the development of the ICT initiative called Nepal Wireless Network Project (NWNP) . This bottom up activist driven initiative brought the modern world into a remote mountainous region of Nepal. NWNP enhanced the capabilities of the villagers which led to better healthcare, education and income generating opportunities.

In Part 2, Maung Sein will discuss the theoretical yield of our analysis of NWNP and present the concepts we have abstracted. We will illustrate with the specifics of NWNP. We will specifically draw out what we have learnt from the case and how these lessons can serve as guidance for ICT projects in reducing poverty.  The plan is to make this an interactive session with input from the audience.  We will end the presentation with a joint wrap up.

 

Fattigdom på Agder

Førsteamanuensis Eirin Mølland, UiA:

Forskningsdrevet tjenesteinnovasjon som grunnlag for å begrense barnefattigdom på Agder

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Utrydde fattigdom» i norsk og regional kontekst er det behov for inngående kunnskap om opplevde levekår for mennesker som lever med vedvarende lavinntekt.

Samfunnsøkonomisk og flerfaglig kunnskap om livssituasjonen til barn og voksne i lavinntektsfamilier gjør det lettere å utforme helse- og velferdstjenester som er tilpasset familienes behov.

Grunnleggende kunnskap om levekår i lavinntektsfamilier på Agder gjør det lettere for tjenestene å identifisere utsatte barn tidlig, og sette inn egnede tiltak mens utfordringene er små. Forskningsresultatene gjør det også mulig å sette inn og evaluere effekter av universelle og grupperettede tiltak.

Innlegget ta utgangspunkt i forskningsprosjektet Nye mønstre som inngår i utvikling av en ny modell for helhetlig og koordinert oppfølging av alle familiemedlemmer i lavinntektsfamilier ved bruk av familiekoordinator og en samlet plan for familien. Nye mønstre inkluderer 11 kommuner i Agder, og er anbefalt som tiltak i Veikart for bedre levekår i Agder i tilslutning til Regionplan Agder 2030.

 

Forskningssjef Eirik Abildsnes, Kristiansand kommune:

Grunnleggende kunnskap om barn og unges utvikling og helse, essensielt for å begrense sosial ulikhet på Agder.

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Utrydde fattigdom» er det behov for kunnskap om hvordan levekår, helse og livskvalitet er fordelt i befolkningen. Det gjelder også blant mennesker som lever på Agder, og ikke minst for barn og unge i landsdelen.

Kunnskap om barn og unges utvikling, helse og livskvalitet er grunnleggende for å forbedre helse- og velferdstjenestene. Slik kunnskap bedrer tjenestenes muligheter til å identifisere utsatte barn og unge, og sette inn egnede tiltak til rett tid. Dette kan bidra til å forhindre livslang fattigdom.

Innlegget vil presentere det flervitenskapelige arbeidet i prosjektet Godt begynt. Prosjektet samler forskere og praksisfeltet til utvikling av et system for kunnskapsbasert vurdering av barn og unges utvikling, helse og livskvalitet til bruk som beslutningsstøtte i helsestasjoner og skolehelsetjenesten i Agder.

 

Meget godt besøkt møte om likestilling

Agder vitenskapsakademis møte torsdag 24. september 2020 om bærekraftsmålene og bærekraftsmål 5 “Likestilling mellom kjønnene» var meget godt besøkt.

 

Preses, May-Brith Ohman Nielsen innledet om temaet og ga siden ordet til professorene Unni Langås, Ellen Katrine Nyhus, Turid Skarre Aasebø og Ida Marie Høeg som alle belyste temaet ut fra sine svært så ulike ståsteder. Her er et kort sammendrag.

 

 

Professor Unni Langås – om kjønn og likestilling:

Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 5, «Likestilling mellom kjønnene», spiller kunnskap om holdninger til kjønn en avgjørende rolle. Unni Langås belyste spørsmålet om holdninger til kjønnsforskjell ut fra en litteraturvitenskapelig og kjønnsteoretisk tilnærming. Dette forskningsfeltet handler om hvordan forestillinger om kjønn bli konstruert språklig og litterært, og om hvordan disse forestillingene fungerer i sosiale, kulturelle og politiske sammenhenger.

 

Professor Ellen Katrine Nyhus om økonomi:

Grunnleggende kunnskap om finans og økonomi – essensielt for å sikre økonomisk likestilling

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Likestilling mellom kjønnene», er det viktig at ulikheter i inntekt og formue mellom kvinner og menn reduseres. Økonomisk forskning har lenge dokumentert ulikheter i både inntekt og formue.  Kvinner tjener mindre enn menn og de har lavere formue. Dette gir ulikheter i handlefrihet, trygghet og velferd.

Nyhus foreleste om økonomisk, sosiologisk og økonomisk psykologisk forskning som peker på mulige årsaker til ulikhetene i inntekt og formue. Ulikheter i utdanning, yrkesdeltakelse, tallforståelse, og finansiell kunnskap er noen faktorer som kan forklare forskjellene.

 

Professor Turid Skarre Aasebø om utdanning

Fremstillinger av kjønn i skole og utdanning, et middel til produksjon av likestilling eller ulikhet? 

Skole og utdanning er og har lenge vært en likestillingsmotor i arbeidet med likestilling mellom kjønn, som utgjør FN’s bærekraftmål nr 5. Skolens innhold og skolegang er svært avgjørende for hvorvidt gutter og jenter får muligheter til å bestemme over eget og fremtidige liv. 

I sitt innlegg belyste og diskuterte Turid Skarre Aasebø det som fremstår som det dominerende narrativet om kjønn og skole, dvs ‘gutter som tapere i skolen’. Hun foreleste videre om skjulte alternative (counter) narrativer (det som gjelder handlingsgangen i en fortelling, og den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form) og hvordan de står i veien for å utvikle nye visjoner om fremtidens skole.

 

Professor Ida Marie Høeg om religion

Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn og religion er fundamentalt for å fremme likestilling i alle samfunn

Hva har FNs bærekraftsmål for likestilling mellom kjønnene med religion å gjøre? Veldig mye, vil mange si. Religion er med på å definere relasjonen mellom kjønnene og religion speiler samfunnets maktforhold. Ideen om det guddommeliggjorte patriarkatet og kvinnen som annenrangs vesen finnes i de fleste religioner.

Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål trakk Ida Marie Høeg fram religionssosiologisk forskning på kvinner og menn som finner kimer i sine respektive religioner til å styrke jenters og kvinners stilling ved å tilslutte seg en guddom som overskrider patriarkatet.

 

 

Minnetaler

Anne Vegusdal framførte minnetalen over professor Ole B. Stabell (5. oktober 1948- 3. november 2019) som hun hadde skrevet den i samarbeid med Dag Olav Andersen.

Stabell var tilknyttet Fakultet for teknologi og realfag. Hans fagområder var biologi, zoofysiologi, kjemisk økologi, Han fikk ”Forskningsprisen i 2005 for arbeidet "Inducible defences in Daphnia depend on latent alarm signals from conspecific prey activated in predators", publisert i tidsskriftet Chemical Senses 28; 141-153, 2003 (medforfattere Fortune Ogbebo og Raul Primicerio). Arbeidet (som ble publisert i et høyt rangert vitenskapelig tidsskrift) studerer hvorfor vannlopper (dafnier) endrer utseende syklisk med årstiden (s.k. cyklomorfose)

 

Helje Kringlebotn Sødal holdt minnetalen over Olav Skjævesland (1942-2019). Han var biskop i Agder og Telemark fra 1998 til 2012, preses i Bispemøtet fra 2006 til 2010 og i en årrekke styremedlem i vitenskapsakademiet. I årene 1994-99 var han professor i praktisk teologi ved MF. Hans fagområde var homiletikk og pastoralteologi. Han fikk den populærvitenskapelige forskningsprisen i 2015

Skjevesland vil bli husket for sin viktige innsats for å gjøre praktisk teologi til et akademisk fagfelt i Norge. Han var også en dyktig og kunnskapsfull fagteolog og en tydelig stemme i den kirkelige, akademiske og samfunnsmessige samtalen.

 

 

 

God interesse for medlemsmøtet om bærekraftsmålene

Mange hadde funnet veien til Gimle gård den 27. august 2020 for å høre en vitenskapelig tilnærming til bærekraftmålene. Her kommer en kort bildereportasje fra møtet.

 

Preses, May-Brith Ohman Nielsen innledet om Agder vitenskapsakademis møteserie om bærekraftsmålene

Professor Nils Chr. Stenseth ledet i debatten og orienterte om "Introduksjon - bærekraftmål #14, Centre for Coastal Research, og Skagerrak Oslofjord initiativet"

Professor Halvor Knutsen (HI og UiA) og Kai Håkon Christensen (Met.no) foreleste om "Hvorfor vi må forstå fysisk-biologiske koblinger for å bedrive helhetlig og økosystembasert havforvaltning"

Professor Esben M Olsen (HI og UiA) foreleste om "Marine verneområder kan bidra med innsikt om klimapåvirkning?"

Forsker Kotaro Ono fra Havforskningsinstituttet i Bergen foreleste om "Forurensning - hvordan påvirker forurensning rekrutteringen av fisk i Skagerrak - komplekse statistiske modeller gir ny innsikt"

Etter møtet holdt akademiet sitt årsmøte. Her ble Inger Johanne Knutson takket for sin innsats som visepreses

 

Etter det faglige medlemsmøtet  var det tid for akademiets årsmøte.

SAKER TIL BEHANDLING

1. Årsberetning

2. Regnskap og revisorberetning

3. Valg

Etter at årsmøtet var det et tradisjonelt kveldssete med veldig god mat i Offisersmessen, Kaserneveien 26, UiA Campus Kristiansand

 

Gjenstående møter 2020

Vi ber alle medlemmer sette av tid til våre gjenstående møter i 2020:

• Årsfest fredag 30. oktober. Det faglige programmet er ikke spikret enda.
• Nobelmøte torsdag 3. desember er avlyst i år.

 Koronapandemien kan dessverre medføre endringer i møtedatoene. Nye arrangementer kan også komme til.

 

Ni kan bli medlem av akademiet 

Da fristen var gått ut den 1. juni i hadde styret mottatt forslag på ni nye medlemmer. Det er noe lavere enn i fjor. Hva det skyldes, kan vi jo bare spekulere på, sier akademisekretær Ragnar Thygesen, men én grunn kan være pandemien. Folk har jo hatt hjemmekontor og ikke hatt den samme anledningen som tidligere år til å drøfte nominasjoner. Forslagene fordeler seg slik:

·        Gruppen Agder (9 plasser): 6

·        Utenfor Agder: (9 plasser): 1

·        Utenfor Norge (7 plasser): 3

Det er ikke helt enkelt å bli medlem av Agder Vitenskapsakademi. Forslag om nytt medlem må være framsatt skriftlig av minst to medlemmer og begrunnes på maksimum én A4-side. Det er særlig vedkommendes dokumenterte vitenskapelige kompetanse eller kunstneriske innsats som skal framheves.

Styret behandlet forslagene tirsdag 16. juni. Så skal de sendes til skriftlig avstemning blant medlemmene. Deretter skal innvalget bekreftes på medlemsmøte torsdag 27. august. På årsfesten den 30. oktober kan nye innvalgte medlemmene kan få et diplom laget av kunstneren Kjell Nupen.

Se også arrangementer.

Ny preses i Agder Vitenskapsakademi

Ernst Håkon Jahr overlater klubba til May-Brith Ohman Nielsen etter 17 år.

May-Brith Ohman Nielsen er blitt valgt til ny preses i Agder Vitenskapsakademi etter Ernst Håkon Jahr, som ikke ønsket gjenvalg.

May-Brith Ohman Nielsen er professor i moderne historie ved Universitet i Agder. Hun har skrevet en lang rekke bøker og vitenskapelige artikler, og vunnet flere priser for sitt arbeid.

Ernst Håkon Jahr er professor emeritus i språkvitenskap ved Universitetet i Agder og var rektor ved universitetet i årene 2001 – 2007. Han har ledet vitenskapsakademiet fra 2002 frem til i dag, og etableringen av akademiet bidro til utviklingen av det akademiske miljøet rundt universitetet.

På medlemslista til Agder Vitenskapsakademi står det i dag rundt 300 innvalgte medlemmer fra hele Europa, og til årsfestene kommer det akademikere fra fjern og nær. Medlemsmøtene på Gimle Gård er godt besøkt. Vitenskapsakademiet deler ut tre høythengende priser.

Nye medlemmer i Agder Vitenskapsakademi fikk sine diplomer på årsfesten 26. oktober 2018. 

---