Vitenskapsakademiets årsfest fredag 30. oktober
Høytidelig årsfest
Årsmøtet ble som vanlig holdt i Klubbens festlokaler i Kristiansand med 48 gjester til stede. På grunn av pandemien var det bare ett medlem fra de andre vitenskapsakademiene med på festen. I samråd med ledelsen av klubbens festlokaler hadde de lagt forholdene godt til rette for en høytidelig fest som minst fulgte alle samrøringsreglene fastsatt av Folkehelseinstituttet. Alle gjester satt med minst en meter avstand – og de ble oppfordret til å holde den samme avstanden ved alle anledninger.
Møtet inkluderte som vanlig en god treretters middag, taler og hilsener, utdeling av forskningspriser – og musikk av pianisten Mariam Kharatyan. Selvsagt stod Beethoven på menyen.
Tre verdige vinnere
En av de faste tradisjonene på vitenskapsakademiets høytidelige årsfest er utdeling av Sørlandets kompetansefonds forskningspris, Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling og Agder Vitenskapsakademis pris til forskere under 35 år. Alle prisene ble også delt ut i år til tre stolte vinnere.
Årets vinner av Sørlandets kompetansefonds forskningspris professor dr. phil. Nils Christian Stenseth
Stenseth ble professor i zoologi ved Univ. i Oslo i 1990. Han etablerte og ledet Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) som et Senter for Fremragende Forskning ved UiO fra 2007-2018, da han ble professor i evolusjonsbiologi ved fakultet for matematikk og realfag, UiO.
Professor Stenseth har over mer enn 20 år bidratt mot å utvikle forskningsmiljøer og forskning på Agder, først som samarbeidspartner og professor II ved Havforskningsinstituttet (Flødevigen), og siden 2014 som professor II ved Senter for marin forskning (Centre for Coastal Research, CCR). Her har han vært styreleder og deltatt i den positive utviklingen av senteret som har til hensikt å generere synergieffekter mellom alle forskningsmiljøene i Skagerrak og Universitetet i Agder. Hans bidrag førte til at CCR fikk status som prioritert forskningssenter i 2018. For tiden videreutvikles dette til et samarbeid mellom tre universiteter (UiA, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og UiO) og tre forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Meteorologisk Institutt) i prosjektet "Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden (Kunnskapsutvikling for et friskt og produktivt havområde)". CCR har ved hjelp av Stenseth fått til en økt satsning på marin forskning i Agder. Veksten i CCR ved UiA er igjen svært viktig for rekrutteringen av masterstudenter og unge forskere som dermed har et spennende miljø å jobbe i.
Professor Stenseth er en av Norges mest produktive og siterte vitenskapsmenn med flere artikler i store internasjonale journaler som Nature og Science. De viktigste artiklene fokuserer på hvordan de store vær-fenomenene som El Niiio og North Atlantic Oscillation påvirker økologiske mønstre på land og i marine systemer globalt og lokalt.
Videre viser Stenseths genetisk studier at forekomsten av torsk faktisk er oppdelt i ulike bestander som har begrenset kontakt med hverandre, - en forståelse av marine systemer som var relativt ny på aktuelle tidspunkt. Studien var viktig for forvaltningsgrepet om å frede kysttorsken på deler av Skagerrak noe senere. Stenseth har også bidratt til ny og viktig forståelse av særegenhetene ved immunsystemet hos torsk.
Agder Vitenskapsakademi skulle i år tildele Sørlandets kompetansefonds forskningspris for formidlet forskning, eller populærvitenskap, til en forsker innenfor humaniora/ samfunnsvitenskap.
Anne Ryen mottar prisen for hennes store og mangeårige arbeid med Eilert Sundt-prisen, som gjennom ti år har engasjert omkring 7000 elever i videregående skole i å lære seg samfunnsvitenskapelige fagkunnskaper og forskningsmetoder og gjennomføre et samfunnsvitenskapelig forskningsarbeid til denne konkurransen.
Populærvitenskapelige priser og forskningsformidlingspriser tildeles ofte forskere som har vært særlig dyktige i å formidle sine egne forskningsresultater til et bredt publikum. Det er derfor i år med særlig glede at Agder Vitenskapsakademi tildeler prisen til en forsker som har vist stor dyktighet i å formidle vitenskapelige forskningsmetoder til store grupper av ungdom, og verdien av vitenskapelig tenkning og tilnærming til samfunnsspørsmål i samtid og hverdag. Dette er særlig viktige ferdigheter for unge som vokser opp i en tid som vår.
Eilert Sundt prisen ble opprettet av styret ved UiA i 2010, og den første konkurransen og prisen ble utdelt i 2011. Prisen går til grupper av elever som har utmerket seg i sin prosjektoppgave med samfunnsvitenskapelig emne med en relevant og dagsaktuell regional problemstilling. Prosjektene skal utgangspunkt i læreplanmålene for faget/fagene og blir støttet opp av deres egne samfunnsfagslæreres undervisning og veiledning. Prosjektarbeidet blir forberedt ved en Eilert Sundt-dag på campus på høsten. Her får elevene et program som er bygget som en ordinær forskerkonferanse, med prosjektpresentasjoner og fagorienteringer om prosjektorganisering og vitenskapelig metode. Prosjektene blir vurdert av en samlet jury av lærere i videregående skole og forskere ved UiA. Selve forskningsprisene blir delt ut i et flott arrangement på UiA på våren.
Anne Ryen har både levert den faglige tyngden, bygget nettverket og vært primus motor alle de åra som prisen har eksistert, frem til nå, og hun har utviklet denne til den institusjonen den er blitt i dag. Den store entusiasmen, det omfattende arbeidet og den brede og solide faglige erfaringen, Ryen har lagt ned i Eilert Sundt prisen i ti år, har stor betydning for å øke interessen for samfunnsvitenskap og for universitetet blant unge på Agder. Ryen har bygget opp prisen til en sterk samarbeidsinstitusjon mellom skoleverket og universitet, og til en arena for å formidle vitenskap på en forbilledlig måte og inspirere elever til videre studier. Mange unge på Agder blir kjent med UiA gjennom Eilert Sundt prisen.
Eilert Sundt prisen har også bidratt stort til å gjøre enda flere elever i videregående skole kjent med den rikholdige og mangfoldige vitenskapelige arven etter Eilert Sundt, fra Farsund, ofte kalt Norges første samfunnsviter eller sosiolog. Og en av «Agderforskerne før UiA», slik AVA har kalt dem. UiA har et hus som bærer hans navn, i likhet med flere universiteter i Norge. Like rikholdig og mangfoldig som arven fra Eilert Sundt er, er bidragene fra elevgruppene som har deltatt i konkurransen.
I jubileumsåret 2020 ble det levert inn 78 gruppeoppgaver. Årets førstepris gikk til en elevgruppe som skrev sin oppgave om «likekjønnede foreldre» (Same sex parents) og andreprisen til en oppgave om ungdommers holdning til cannabis. Tidligere prisbelønte oppgaver har handlet om kjønnsstereotypier i arbeidsmarkedet, forholdet mellom fødselsdatoer og skoleprestasjoner, hvordan terrortrusler påvirker unges hverdag, om delt bosted ved samlivsbrudd, veien til rusavhengighet og om rosabloggeres selvbilde. Alle de premierte oppgavene kan leses på UiAs nettside for Eilert Sundt prisen. Den anbefales.
Agder Vitenskapsakademi gratulerer Anne Ryen med Sørlandets kompetansefonds pris og håper den vil inspirere mange i arbeidet med å bygge innsiktsbasert og robust samfunnskompetanse i nye generasjoner.
Agder Vitenskapsakademis pris til forskere under 35 år,
Heidi Klockmann er lingvist med syntaks, setningsbygging, som forskningsfelt og særskilt interesse for semi-leksikalske ord. Studiet og beskrivelsen av språklige kategorier er grunnleggende for vår forståelse av hvordan språk er bygd opp, og hvordan grammatikken fungerer.
Slike ord betegnes som semi-leksikalske, dvs. de er ikke helt ut som "vanlige" ord. Slike ord kan sies å være problematiske og ei utfordring for den lingvistiske beskrivelsen, ved at de ikke "passer" helt inn i de "reine" kategoriene som beskrivelsesmodellen forutsetter og bygger på.
Hennes PHD-undersøkelse omfatta spesielle nominale (substantiviske) ord, nemlig polske tallord og engelske ikke-tellelige substantiv (a lot, a bunch, a ton, a number) og engelske "slags-ord" (kind, type, sort). Alle disse er typiske semi-leksikalske ord ved at de ikke fullt ut tilfredsstiller de kriteriene vi vanligvis stiller opp for nominaler.
De hypotesene og resultata som Klockmann presenterer for de utvalgte nominalene i polsk og engelsk, kan brukes også ved analyse av andre semi-leksikalske ord på andre områder, f.eks. på verb- og adjektiv-området. Avhandlinga åpner dermed for ei viktig utviding av vår forståelse av semi-leksikalske ord i flere grammatiske kategorier, og har derfor betydning for beskrivelsen av grammatiske kategorier generelt.
Klockmann har på hvert trinn i sitt utdanningsløp mottatt utmerkelser for fremragende akademiske prestasjoner. Som forsker er hun produktiv og har tross sin unge alder allerede rukket å etablere seg i det internasjonale fagfeltet og publisert en rekke artikler i velrenommerte internasjonale tidsskrift. Hun har holdt presentasjoner på mange konferanser og symposier i Europa og USA og er en aktiv bidragsyter for å få til faglige møter for sitt forskningsfelt.
Til stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder kom hun med internasjonal erfaring både som postdoktor (Tyskland) og universitetslektor (Nederland). Hun har allerede betydelig veiledererfaring og gir viktige bidrag både til fagfeltet og rekrutteringen til det.
Tema for årsmøtet fredag 30 oktober:
Forskningsperspektiver på FNs bærekraftsmål 1: utrydde fattigdom
For å belyse temaet «fattigdom» på årsmøtet fredag 30. oktober hadde vitenskapsakademiet invitert fire personer med god kjennskap til temaet.
Internasjonalt:
Professor Devinder Thapa og professor Maung Sein, UiA snakket om hvordan innføring av data hadde påvirket levestandarden til folk i en liten landsby i Nepal som lå en ni timers fottur fra nærmeste større by.
Fokus på lokalmiljøet
Eirin Mølland mente at samfunnsøkonomisk og flerfaglig kunnskap om livssituasjonen til barn og voksne i lavinntektsfamilier gjør det lettere å utforme helse- og velferdstjenester som er tilpasset familienes behov. Grunnleggende kunnskap om levekår i lavinntektsfamilier på Agder gjør det lettere for tjenestene å identifisere utsatte barn tidlig, og sette inn egnede tiltak mens utfordringene er små. Forskningsresultatene gjør det også mulig å sette inn og evaluere effekter av universelle og grupperettede tiltak.
Forskningssjef Eirik Abildsnes presenterte det flervitenskapelige arbeidet i prosjektet Godt begynt. Prosjektet samler forskere og praksisfeltet til utvikling av et system for kunnskapsbasert vurdering av barn og unges utvikling, helse og livskvalitet til bruk som beslutningsstøtte i helsestasjoner og skolehelsetjenesten i Agder.
Han understreket at grunnleggende kunnskap om barn og unges utvikling, helse og livskvalitet er grunnleggende for å forbedre helse- og velferdstjenestene. Slik kunnskap bedrer tjenestenes muligheter til å identifisere utsatte barn og unge, og sette inn egnede tiltak til rett tid. Dette kan bidra til å forhindre livslang fattigdom.
Som vanlig tok akademiet i mot nye medlemmer på årsmøtet. På grunn av pandemien var det bare syv av de 13 nye medlemmene som hadde anledning til å møte. De fikk alle et medlemsbevis utformet av kunstnere Kjell Nupen.
Det er en lang prosess for å ta opp nye medlemmer. Den begynner på vårparten med en invitasjon til alle medlemmer om å foreslå nye medlemmer. Styret behandlet 17.08 de innkomne forslagene. Deretter ble de sendt til skriftlig avstemming blant medlemmene. Den ble avsluttet 10. september. Avgjørelsen ble siden bekreftet i et medlemsmøte.
Fra gruppen Agder: Knut Dørum, Gunhild Kvåle, Rolf Lislevand, Øystein Evjen Olsen, Gudrun Elin Rohde, Tor Inge Waag og Margunn Aanestad
Fra gruppen Resten av landet: Eli Bjørhusdal
Forskningsperspektiver på FNs bærekraftsmål - tema for årsmøtet fredag 30 oktober: Bærekraftsmål 1:
Utrydde fattigdom
For å belyse temaet «fattigdom» på årsmøtet fredag 30. oktober har vi invitert fire personer med god kjennskap til temaet:
Professor Devinder Thapa and professor Maung Sein, UiA:
Global powerty. How Information and Communication Technology can help in attaining UN’s SDG no. 1 of reducing poverty: A two part presentation
Part 1. Bringing the outside world to a mountain region in Nepal: A journey.
Part 2: What have we learnt from Devinder’s journey? Concepts and theoretical premises, and suggestions.
UN’s Sustainable Development Goal 1 – Ending poverty in all forms everywhere – aims at eradicating poverty by 2030. While there is a healthy and often passionate debate about the role of Information and Communication Technology (ICT) in achieving this goal, the tone has shifted from «whether it can» to «how it can». The area within the Information Systems discipline called ICT for Development (ICT4D) examines fundamental and manifold aspects of this question by asking «how can ICT lead to a better world?». This two part presentation will delve into ways of answering this vital question.
In Part 1, we will first introduce the area of ICT4D and then illustrate how ICT can help attain SDG goal no. 1. Devinder Thapa will take the audience through a journey of the development of the ICT initiative called Nepal Wireless Network Project (NWNP) . This bottom up activist driven initiative brought the modern world into a remote mountainous region of Nepal. NWNP enhanced the capabilities of the villagers which led to better healthcare, education and income generating opportunities.
In Part 2, Maung Sein will discuss the theoretical yield of our analysis of NWNP and present the concepts we have abstracted. We will illustrate with the specifics of NWNP. We will specifically draw out what we have learnt from the case and how these lessons can serve as guidance for ICT projects in reducing poverty. The plan is to make this an interactive session with input from the audience. We will end the presentation with a joint wrap up.
Fattigdom på Agder
Førsteamanuensis Eirin Mølland, UiA:
Forskningsdrevet tjenesteinnovasjon som grunnlag for å begrense barnefattigdom på Agder
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Utrydde fattigdom» i norsk og regional kontekst er det behov for inngående kunnskap om opplevde levekår for mennesker som lever med vedvarende lavinntekt.
Samfunnsøkonomisk og flerfaglig kunnskap om livssituasjonen til barn og voksne i lavinntektsfamilier gjør det lettere å utforme helse- og velferdstjenester som er tilpasset familienes behov.
Grunnleggende kunnskap om levekår i lavinntektsfamilier på Agder gjør det lettere for tjenestene å identifisere utsatte barn tidlig, og sette inn egnede tiltak mens utfordringene er små. Forskningsresultatene gjør det også mulig å sette inn og evaluere effekter av universelle og grupperettede tiltak.
Innlegget ta utgangspunkt i forskningsprosjektet Nye mønstre som inngår i utvikling av en ny modell for helhetlig og koordinert oppfølging av alle familiemedlemmer i lavinntektsfamilier ved bruk av familiekoordinator og en samlet plan for familien. Nye mønstre inkluderer 11 kommuner i Agder, og er anbefalt som tiltak i Veikart for bedre levekår i Agder i tilslutning til Regionplan Agder 2030.
Forskningssjef Eirik Abildsnes, Kristiansand kommune:
Grunnleggende kunnskap om barn og unges utvikling og helse, essensielt for å begrense sosial ulikhet på Agder.
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Utrydde fattigdom» er det behov for kunnskap om hvordan levekår, helse og livskvalitet er fordelt i befolkningen. Det gjelder også blant mennesker som lever på Agder, og ikke minst for barn og unge i landsdelen.
Kunnskap om barn og unges utvikling, helse og livskvalitet er grunnleggende for å forbedre helse- og velferdstjenestene. Slik kunnskap bedrer tjenestenes muligheter til å identifisere utsatte barn og unge, og sette inn egnede tiltak til rett tid. Dette kan bidra til å forhindre livslang fattigdom.
Innlegget vil presentere det flervitenskapelige arbeidet i prosjektet Godt begynt. Prosjektet samler forskere og praksisfeltet til utvikling av et system for kunnskapsbasert vurdering av barn og unges utvikling, helse og livskvalitet til bruk som beslutningsstøtte i helsestasjoner og skolehelsetjenesten i Agder.
Meget godt besøkt møte om likestilling
Agder vitenskapsakademis møte torsdag 24. september 2020 om bærekraftsmålene og bærekraftsmål 5 “Likestilling mellom kjønnene» var meget godt besøkt.
Preses, May-Brith Ohman Nielsen innledet om temaet og ga siden ordet til professorene Unni Langås, Ellen Katrine Nyhus, Turid Skarre Aasebø og Ida Marie Høeg som alle belyste temaet ut fra sine svært så ulike ståsteder. Her er et kort sammendrag.
Professor Unni Langås – om kjønn og likestilling:
Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 5, «Likestilling mellom kjønnene», spiller kunnskap om holdninger til kjønn en avgjørende rolle. Unni Langås belyste spørsmålet om holdninger til kjønnsforskjell ut fra en litteraturvitenskapelig og kjønnsteoretisk tilnærming. Dette forskningsfeltet handler om hvordan forestillinger om kjønn bli konstruert språklig og litterært, og om hvordan disse forestillingene fungerer i sosiale, kulturelle og politiske sammenhenger.
Professor Ellen Katrine Nyhus om økonomi:
Grunnleggende kunnskap om finans og økonomi – essensielt for å sikre økonomisk likestilling
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Likestilling mellom kjønnene», er det viktig at ulikheter i inntekt og formue mellom kvinner og menn reduseres. Økonomisk forskning har lenge dokumentert ulikheter i både inntekt og formue. Kvinner tjener mindre enn menn og de har lavere formue. Dette gir ulikheter i handlefrihet, trygghet og velferd.
Nyhus foreleste om økonomisk, sosiologisk og økonomisk psykologisk forskning som peker på mulige årsaker til ulikhetene i inntekt og formue. Ulikheter i utdanning, yrkesdeltakelse, tallforståelse, og finansiell kunnskap er noen faktorer som kan forklare forskjellene.
Professor Turid Skarre Aasebø om utdanning
Fremstillinger av kjønn i skole og utdanning, et middel til produksjon av likestilling eller ulikhet?
Skole og utdanning er og har lenge vært en likestillingsmotor i arbeidet med likestilling mellom kjønn, som utgjør FN’s bærekraftmål nr 5. Skolens innhold og skolegang er svært avgjørende for hvorvidt gutter og jenter får muligheter til å bestemme over eget og fremtidige liv.
I sitt innlegg belyste og diskuterte Turid Skarre Aasebø det som fremstår som det dominerende narrativet om kjønn og skole, dvs ‘gutter som tapere i skolen’. Hun foreleste videre om skjulte alternative (counter) narrativer (det som gjelder handlingsgangen i en fortelling, og den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form) og hvordan de står i veien for å utvikle nye visjoner om fremtidens skole.
Professor Ida Marie Høeg om religion
Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn og religion er fundamentalt for å fremme likestilling i alle samfunn
Hva har FNs bærekraftsmål for likestilling mellom kjønnene med religion å gjøre? Veldig mye, vil mange si. Religion er med på å definere relasjonen mellom kjønnene og religion speiler samfunnets maktforhold. Ideen om det guddommeliggjorte patriarkatet og kvinnen som annenrangs vesen finnes i de fleste religioner.
Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål trakk Ida Marie Høeg fram religionssosiologisk forskning på kvinner og menn som finner kimer i sine respektive religioner til å styrke jenters og kvinners stilling ved å tilslutte seg en guddom som overskrider patriarkatet.
Minnetaler
Anne Vegusdal framførte minnetalen over professor Ole B. Stabell (5. oktober 1948- 3. november 2019) som hun hadde skrevet den i samarbeid med Dag Olav Andersen.
Stabell var tilknyttet Fakultet for teknologi og realfag. Hans fagområder var biologi, zoofysiologi, kjemisk økologi, Han fikk ”Forskningsprisen i 2005 for arbeidet "Inducible defences in Daphnia depend on latent alarm signals from conspecific prey activated in predators", publisert i tidsskriftet Chemical Senses 28; 141-153, 2003 (medforfattere Fortune Ogbebo og Raul Primicerio). Arbeidet (som ble publisert i et høyt rangert vitenskapelig tidsskrift) studerer hvorfor vannlopper (dafnier) endrer utseende syklisk med årstiden (s.k. cyklomorfose)
Helje Kringlebotn Sødal holdt minnetalen over Olav Skjævesland (1942-2019). Han var biskop i Agder og Telemark fra 1998 til 2012, preses i Bispemøtet fra 2006 til 2010 og i en årrekke styremedlem i vitenskapsakademiet. I årene 1994-99 var han professor i praktisk teologi ved MF. Hans fagområde var homiletikk og pastoralteologi. Han fikk den populærvitenskapelige forskningsprisen i 2015
Skjevesland vil bli husket for sin viktige innsats for å gjøre praktisk teologi til et akademisk fagfelt i Norge. Han var også en dyktig og kunnskapsfull fagteolog og en tydelig stemme i den kirkelige, akademiske og samfunnsmessige samtalen.
God interesse for medlemsmøtet om bærekraftsmålene
Mange hadde funnet veien til Gimle gård den 27. august 2020 for å høre en vitenskapelig tilnærming til bærekraftmålene. Her kommer en kort bildereportasje fra møtet.
Preses, May-Brith Ohman Nielsen innledet om Agder vitenskapsakademis møteserie om bærekraftsmålene
Professor Nils Chr. Stenseth ledet i debatten og orienterte om "Introduksjon - bærekraftmål #14, Centre for Coastal Research, og Skagerrak Oslofjord initiativet"
Professor Halvor Knutsen (HI og UiA) og Kai Håkon Christensen (Met.no) foreleste om "Hvorfor vi må forstå fysisk-biologiske koblinger for å bedrive helhetlig og økosystembasert havforvaltning"
Professor Esben M Olsen (HI og UiA) foreleste om "Marine verneområder kan bidra med innsikt om klimapåvirkning?"
Forsker Kotaro Ono fra Havforskningsinstituttet i Bergen foreleste om "Forurensning - hvordan påvirker forurensning rekrutteringen av fisk i Skagerrak - komplekse statistiske modeller gir ny innsikt"
Etter møtet holdt akademiet sitt årsmøte. Her ble Inger Johanne Knutson takket for sin innsats som visepreses
Etter det faglige medlemsmøtet var det tid for akademiets årsmøte.
SAKER TIL BEHANDLING
1. Årsberetning
2. Regnskap og revisorberetning
3. Valg
Etter at årsmøtet var det et tradisjonelt kveldssete med veldig god mat i Offisersmessen, Kaserneveien 26, UiA Campus Kristiansand
Gjenstående møter 2020
Vi ber alle medlemmer sette av tid til våre gjenstående møter i 2020:
- Årsfest fredag 30. oktober. Det faglige programmet er ikke spikret enda.
- Nobelmøte torsdag 3. desember er avlyst i år.
Ni kan bli medlem av akademiet
Da fristen var gått ut den 1. juni i hadde styret mottatt forslag på ni nye medlemmer. Det er noe lavere enn i fjor. Hva det skyldes, kan vi jo bare spekulere på, sier akademisekretær Ragnar Thygesen, men én grunn kan være pandemien. Folk har jo hatt hjemmekontor og ikke hatt den samme anledningen som tidligere år til å drøfte nominasjoner. Forslagene fordeler seg slik:
· Gruppen Agder (9 plasser): 6
· Utenfor Agder: (9 plasser): 1
· Utenfor Norge (7 plasser): 3
Styret behandlet forslagene tirsdag 16. juni. Så skal de sendes til skriftlig avstemning blant medlemmene. Deretter skal innvalget bekreftes på medlemsmøte torsdag 27. august. På årsfesten den 30. oktober kan nye innvalgte medlemmene kan få et diplom laget av kunstneren Kjell Nupen.
Se også arrangementer.
Ny preses i Agder Vitenskapsakademi
Ernst Håkon Jahr overlater klubba til May-Brith Ohman Nielsen etter 17 år.
May-Brith Ohman Nielsen er blitt valgt til ny preses i Agder Vitenskapsakademi etter Ernst Håkon Jahr, som ikke ønsket gjenvalg.
May-Brith Ohman Nielsen er professor i moderne historie ved Universitet i Agder. Hun har skrevet en lang rekke bøker og vitenskapelige artikler, og vunnet flere priser for sitt arbeid.
Ernst Håkon Jahr er professor emeritus i språkvitenskap ved Universitetet i Agder og var rektor ved universitetet i årene 2001 – 2007. Han har ledet vitenskapsakademiet fra 2002 frem til i dag, og etableringen av akademiet bidro til utviklingen av det akademiske miljøet rundt universitetet.
På medlemslista til Agder Vitenskapsakademi står det i dag rundt 300 innvalgte medlemmer fra hele Europa, og til årsfestene kommer det akademikere fra fjern og nær. Medlemsmøtene på Gimle Gård er godt besøkt. Vitenskapsakademiet deler ut tre høythengende priser.
Nye medlemmer i Agder Vitenskapsakademi fikk sine diplomer på årsfesten 26. oktober 2018.
Nordisk inntakskontor ute av akademiet
Agder vitenskapsakademi har med virkning fra 1. oktober 2020 valgt å fristille Nordisk inntakskontor for medisinstudier i Øst-Europa. Inntakskontoret vil bli drevet videre som en egen virksomhet.
Informasjon om Nordisk Inntakskontor og deres studietilbud i Polen, Tsjekkia, Slovakia og Latvia finner du på deres nettside: https://medicalstudies.no/
