Husk høstmøtet 24. september om likestilling mellom kjønnene
KL 18. 00
Minnetaler
Preses, May-Brith Ohman Nielsen:
Agder vitenskapsakademis møteserie om bærekraftsmålene og bærekraftsmål 5 “Likestilling mellom kjønnene”
Professor Unni Langås:
Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling
Holdninger til kjønn blir skapt, vedlikeholdt og utfordret i litteraturen.
Litteraturvitenskapen undersøker hvilke holdninger til kjønn litteraturen formidler, og hvilken betydning og effekt de har i et historisk og aktuelt perspektiv.
Litteraturvitenskapelige perspektiver på kjønn avdekker hvordan kjønnsforskjeller er blitt tematisert i ulike historiske, kulturelle og sosiale kontekster, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser de har fått. Denne kunnskapen er en bærebjelke for utdanningsmål og politikkutforming, og for forståelsen av kjønn som maktfaktor og mangfoldig identitet.
Spørsmålet om holdninger til kjønnsforskjell vil i dette innlegget bli belyst ut fra en litteraturvitenskapelig og kjønnsteoretisk tilnærming. Dette forskningsfeltet handler om hvordan forestillinger om kjønn bli konstruert språklig og litterært, og om hvordan disse forestillingene fungerer i sosiale, kulturelle og politiske sammenhenger.
Professor Ellen Katrine Nyhus:
Grunnleggende kunnskap om finans og økonomi – essensielt for å sikre økonomisk likestilling
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Likestilling mellom kjønnene», er det viktig at ulikheter i inntekt og formue mellom kvinner og menn reduseres.
Økonomisk forskning har lenge dokumentert ulikheter i både inntekt og formue. Kvinner tjener mindre enn menn og de har lavere formue. Dette gir ulikheter i handlefrihet, trygghet og velferd.
Innlegget vil presentere økonomisk, sosiologisk og økonomisk psykologisk forskning som peker på mulige årsaker til ulikhetene i inntekt og formue. Ulikheter i utdanning, yrkesdeltakelse, tallforståelse, og finansiell kunnskap er noen faktorer som kan forklare forskjellene. I tillegg kan ulikheter i sosialisering og kjønnsroller spille en rolle, samt ulikheter i personlighet og holdning til risiko. Forskningsbasert kunnskap om årsaker til økonomisk ulikhet brukes I dag aktivt for utvikling og iverksetting av tiltak for å utjevne økonomisk ulikhet mellom kjønnene.
Professor Turid Skarre Aasebø:
Fremstillinger av kjønn i skole og utdanning, et middel til produksjon av likestilling eller ulikhet?
Skole og utdanning er og har lenge vært en likestillingsmotor i arbeidet med likestilling mellom kjønn, som utgjør FN’s bærekraftmål nr 5.
Skolens innhold og skolegang er svært avgjørende for hvorvidt gutter og jenter får muligheter til å bestemme over eget og fremtidige liv.
Forskning på kjønn i skolen bidrar med innsikter om hvorvidt og hvordan skolen fremdeles produserer ulikheter mellom kjønn gjennom fag, innhold, kultur, organisering og daglig omgang mellom lærere og elever i klasserommet. Denne forskningen setter også et kritisk søkelys på den dikotomiske forståelsen av kjønn, i kontrast til et mangfoldperspektiv som kan avdekke utfordringer og hindringer i skolen og utdanningsløpet både for gutter og jenter. Dette innebærer også et kritisk søkelys på hvordan gutter utfra karakter/test-statistikker for rekruttering til høyere utdanning og drop out-statstikker fremstår som tapere i utdanningssystemet.
I mitt innlegg vil jeg utfra et pedagogisk og et kjønnsteoretisk perspektiv og et belyse og diskutere det som fremstår som det dominerende narrativet om kjønn og skole, dvs ‘gutter som tapere i skolen’. Jeg belyser videre hvilke alternative (counter) narrativer det dominerende narrativet skjuler og hvordan det står i veien for å utvikle nye visjoner om fremtidens skole.
Professor Ida Marie Høeg:
Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn og religion er fundamentalt for å fremme likestilling i alle samfunn
Hva har FNs bærekraftsmål for likestilling mellom kjønnene med religion å gjøre? Veldig mye, vil mange si. Religion er med på å definere relasjonen mellom kjønnene og religion speiler samfunnets maktforhold. Ideen om det guddommeliggjorte patriarkatet og kvinnen som annenrangs vesen finnes i de fleste religioner. Mange religiøse aktører insisterer på at det er hovedbudskap i tekstene en skal relatere seg til og ikke konkrete utsagn om kjønn og kjønnsroller som ikke anses som relevant lenger i et moderne samfunn. Likevel brukes religion fremdeles som maktstrategi mot kvinner. Dette hindrer ikke bare likeverd, men også sosial, økonomisk og kulturell utvikling.
Likefullt finner vi mange eksempler på at kvinner i dag og opp gjennom historien har funnet styrke og handlekraft til frigjøringskamp nettopp i sine religiøse tradisjoner. Nåtidige akademiske diskusjoner og bredere sosiale diskurser om feminisme pleier å usynliggjøre religiøse kvinners kamp for rettigheter og likestilling, enten det er lokalt, nasjonalt eller globalt.
Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål vil jeg trekke fram religionssosiologisk forskning på kvinner og menn som finner kimer i sine respektive religioner til å styrke jenters og kvinners stilling ved å tilslutte seg en guddom som overskrider patriarkatet.
Spørsmål og diskusjon.
På grunn av coronaviruset må alle melde seg på til ragnar.thygesen@uia.no
God interesse for medlemsmøtet om bærekraftsmålene
Mange hadde funnet veien til Gimle gård den 27. august 2020 for å høre en vitenskapelig tilnærming til bærekraftmålene. Her kommer en kort bildereportasje fra møtet.
Preses, May-Brith Ohman Nielsen innledet om Agder vitenskapsakademis møteserie om bærekraftsmålene
Professor Nils Chr. Stenseth ledet i debatten og orienterte om "Introduksjon - bærekraftmål #14, Centre for Coastal Research, og Skagerrak Oslofjord initiativet"
Professor Halvor Knutsen (HI og UiA) og Kai Håkon Christensen (Met.no) foreleste om "Hvorfor vi må forstå fysisk-biologiske koblinger for å bedrive helhetlig og økosystembasert havforvaltning"
Professor Esben M Olsen (HI og UiA) foreleste om "Marine verneområder kan bidra med innsikt om klimapåvirkning?"
Forsker Kotaro Ono fra Havforskningsinstituttet i Bergen foreleste om "Forurensning - hvordan påvirker forurensning rekrutteringen av fisk i Skagerrak - komplekse statistiske modeller gir ny innsikt"
Etter møtet holdt akademiet sitt årsmøte. Her ble Inger Johanne Knutson takket for sin innsats som visepreses
Etter det faglige medlemsmøtet var det tid for akademiets årsmøte.
SAKER TIL BEHANDLING
1. Årsberetning
2. Regnskap og revisorberetning
3. Valg
Etter at årsmøtet var det et tradisjonelt kveldssete med veldig god mat i Offisersmessen, Kaserneveien 26, UiA Campus Kristiansand
Gjenstående møter 2020
Vi ber alle medlemmer sette av tid til våre gjenstående møter i 2020:
- Medlemsmøte 24.09 (det som ble utsatt i april) Mål 5: Likestilling mellom kjønnene.OBS nyoppsatt etter flytting
- Årsfest fredag 30. oktober. Det faglige programmet er ikke spikret enda.
- Nobelmøte torsdag 3. desember er avlyst i år.
Ni kan bli medlem av akademiet
Da fristen var gått ut den 1. juni i hadde styret mottatt forslag på ni nye medlemmer. Det er noe lavere enn i fjor. Hva det skyldes, kan vi jo bare spekulere på, sier akademisekretær Ragnar Thygesen, men én grunn kan være pandemien. Folk har jo hatt hjemmekontor og ikke hatt den samme anledningen som tidligere år til å drøfte nominasjoner. Forslagene fordeler seg slik:
· Gruppen Agder (9 plasser): 6
· Utenfor Agder: (9 plasser): 1
· Utenfor Norge (7 plasser): 3
Styret behandlet forslagene tirsdag 16. juni. Så skal de sendes til skriftlig avstemning blant medlemmene. Deretter skal innvalget bekreftes på medlemsmøte torsdag 27. august. På årsfesten den 30. oktober kan nye innvalgte medlemmene kan få et diplom laget av kunstneren Kjell Nupen.
Se også arrangementer.
Ny preses i Agder Vitenskapsakademi
Ernst Håkon Jahr overlater klubba til May-Brith Ohman Nielsen etter 17 år.
May-Brith Ohman Nielsen er blitt valgt til ny preses i Agder Vitenskapsakademi etter Ernst Håkon Jahr, som ikke ønsket gjenvalg.
May-Brith Ohman Nielsen er professor i moderne historie ved Universitet i Agder. Hun har skrevet en lang rekke bøker og vitenskapelige artikler, og vunnet flere priser for sitt arbeid.
Ernst Håkon Jahr er professor emeritus i språkvitenskap ved Universitetet i Agder og var rektor ved universitetet i årene 2001 – 2007. Han har ledet vitenskapsakademiet fra 2002 frem til i dag, og etableringen av akademiet bidro til utviklingen av det akademiske miljøet rundt universitetet.
På medlemslista til Agder Vitenskapsakademi står det i dag rundt 300 innvalgte medlemmer fra hele Europa, og til årsfestene kommer det akademikere fra fjern og nær. Medlemsmøtene på Gimle Gård er godt besøkt. Vitenskapsakademiet deler ut tre høythengende priser.
Nye medlemmer i Agder Vitenskapsakademi fikk sine diplomer på årsfesten 26. oktober 2018.
Nordisk inntakskontor for medisinske studier og psykologi
Agder Vitenskapsakademi samarbeider med seks universiteter i Polen, Tsjekkia og Slovakia. På vegne av disse veileder og formidler vi studenter fra nordiske land til deres engelskspråklige studier. Nordisk inntakskontors nettside gir mer utfyllende informasjon. Inntakskontoret bistår søkere til studier i medisin, odontologi, veterinærmedisin, psykologi, fysioterapi og farmasi. Vi tilbyr kostnadsfri studieinformasjon og veiledning alle hverdager mellom 9.00 og 15.30.
Nordisk inntakskontor for medisinske studier og psykologi:
E-post: medicalstudies@uia.no eller chat med oss på www.medicalstudies.no
