Kategorier
Tre glade prisvinnere
En av de faste tradisjonene på vitenskapsakademiets høytidelige årsfest er utdeling av Sørlandets kompetansefonds forskningspris, Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling og Agder Vitenskapsakademis pris til forskere under 35 år. Alle prisene ble også delt ut i år til tre stolte vinnere.
Årets vinner av Sørlandets kompetansefonds forskningspris professor
dr. phil. Nils Christian Stenseth
Stenseth ble professor i zoologi ved Univ. i Oslo i 1990. Han etablerte og ledet Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) som et Senter for Fremragende Forskning ved UiO fra 2007-2018, da han ble professor i evolusjonsbiologi ved fakultet for matematikk og realfag, UiO.
Professor Stenseth har over mer enn 20 år bidratt mot å utvikle forskningsmiljøer og forskning på Agder, først som samarbeidspartner og professor II ved Havforskningsinstituttet (Flødevigen), og siden 2014 som professor II ved Senter for marin forskning (Centre for Coastal Research, CCR). Her har han vært styreleder og deltatt i den positive utviklingen av senteret som har til hensikt å generere synergieffekter mellom alle forskningsmiljøene i Skagerrak og Universitetet i Agder. Hans bidrag førte til at CCR fikk status som prioritert forskningssenter i 2018. For tiden videreutvikles dette til et samarbeid mellom tre universiteter (UiA, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og UiO) og tre forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Meteorologisk Institutt) i prosjektet "Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden (Kunnskapsutvikling for et friskt og produktivt havområde)". CCR har ved hjelp av Stenseth fått til en økt satsning på marin forskning i Agder. Veksten i CCR ved UiA er igjen svært viktig for rekrutteringen av masterstudenter og unge forskere som dermed har et spennende miljø å jobbe i.
Professor Stenseth er en av Norges mest produktive og siterte vitenskapsmenn med flere artikler i store internasjonale journaler som Nature og Science. De viktigste artiklene fokuserer på hvordan de store vær-fenomenene som El Niiio og North Atlantic Oscillation påvirker økologiske mønstre på land og i marine systemer globalt og lokalt.
Videre viser Stenseths genetisk studier at forekomsten av torsk faktisk er oppdelt i ulike bestander som har begrenset kontakt med hverandre, - en forståelse av marine systemer som var relativt ny på aktuelle tidspunkt. Studien var viktig for forvaltningsgrepet om å frede kysttorsken på deler av Skagerrak noe senere. Stenseth har også bidratt til ny og viktig forståelse av særegenhetene ved immunsystemet hos torsk.
Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling i 2020
Anne Ryen mottar prisen for hennes store og mangeårige arbeid med Eilert Sundt-prisen, som gjennom ti år har engasjert omkring 7000 elever i videregående skole i å lære seg samfunnsvitenskapelige fagkunnskaper og forskningsmetoder og gjennomføre et samfunnsvitenskapelig forskningsarbeid til denne konkurransen.
Populærvitenskapelige priser og forskningsformidlingspriser tildeles ofte forskere som har vært særlig dyktige i å formidle sine egne forskningsresultater til et bredt publikum. Det er derfor i år med særlig glede at Agder Vitenskapsakademi tildeler prisen til en forsker som har vist stor dyktighet i å formidle vitenskapelige forskningsmetoder til store grupper av ungdom, og verdien av vitenskapelig tenkning og tilnærming til samfunnsspørsmål i samtid og hverdag. Dette er særlig viktige ferdigheter for unge som vokser opp i en tid som vår.
Eilert Sundt prisen ble opprettet av styret ved UiA i 2010, og den første konkurransen og prisen ble utdelt i 2011. Prisen går til grupper av elever som har utmerket seg i sin prosjektoppgave med samfunnsvitenskapelig emne med en relevant og dagsaktuell regional problemstilling. Prosjektene skal utgangspunkt i læreplanmålene for faget/fagene og blir støttet opp av deres egne samfunnsfagslæreres undervisning og veiledning. Prosjektarbeidet blir forberedt ved en Eilert Sundt-dag på campus på høsten. Her får elevene et program som er bygget som en ordinær forskerkonferanse, med prosjektpresentasjoner og fagorienteringer om prosjektorganisering og vitenskapelig metode. Prosjektene blir vurdert av en samlet jury av lærere i videregående skole og forskere ved UiA. Selve forskningsprisene blir delt ut i et flott arrangement på UiA på våren.
Anne Ryen har både levert den faglige tyngden, bygget nettverket og vært primus motor alle de åra som prisen har eksistert, frem til nå, og hun har utviklet denne til den institusjonen den er blitt i dag. Den store entusiasmen, det omfattende arbeidet og den brede og solide faglige erfaringen, Ryen har lagt ned i Eilert Sundt prisen i ti år, har stor betydning for å øke interessen for samfunnsvitenskap og for universitetet blant unge på Agder. Ryen har bygget opp prisen til en sterk samarbeidsinstitusjon mellom skoleverket og universitet, og til en arena for å formidle vitenskap på en forbilledlig måte og inspirere elever til videre studier. Mange unge på Agder blir kjent med UiA gjennom Eilert Sundt prisen.
Eilert Sundt prisen har også bidratt stort til å gjøre enda flere elever i videregående skole kjent med den rikholdige og mangfoldige vitenskapelige arven etter Eilert Sundt, fra Farsund, ofte kalt Norges første samfunnsviter eller sosiolog. Og en av «Agderforskerne før UiA», slik AVA har kalt dem. UiA har et hus som bærer hans navn, i likhet med flere universiteter i Norge. Like rikholdig og mangfoldig som arven fra Eilert Sundt er, er bidragene fra elevgruppene som har deltatt i konkurransen.
I jubileumsåret 2020 ble det levert inn 78 gruppeoppgaver. Årets førstepris gikk til en elevgruppe som skrev sin oppgave om «likekjønnede foreldre» (Same sex parents) og andreprisen til en oppgave om ungdommers holdning til cannabis. Tidligere prisbelønte oppgaver har handlet om kjønnsstereotypier i arbeidsmarkedet, forholdet mellom fødselsdatoer og skoleprestasjoner, hvordan terrortrusler påvirker unges hverdag, om delt bosted ved samlivsbrudd, veien til rusavhengighet og om rosabloggeres selvbilde. Alle de premierte oppgavene kan leses på UiAs nettside for Eilert Sundt prisen. Den anbefales.
Agder Vitenskapsakademi gratulerer Anne Ryen med Sørlandets kompetansefonds pris og håper den vil inspirere mange i arbeidet med å bygge innsiktsbasert og robust samfunnskompetanse i nye generasjoner.
Agder Vitenskapsakademis pris til forskere under 35 år,
Heidi Klockmann er lingvist med syntaks, setningsbygging, som forskningsfelt og særskilt interesse for semi-leksikalske ord. Studiet og beskrivelsen av språklige kategorier er grunnleggende for vår forståelse av hvordan språk er bygd opp, og hvordan grammatikken fungerer.
Slike ord betegnes som semi-leksikalske, dvs. de er ikke helt ut som "vanlige" ord. Slike ord kan sies å være problematiske og ei utfordring for den lingvistiske beskrivelsen, ved at de ikke "passer" helt inn i de "reine" kategoriene som beskrivelsesmodellen forutsetter og bygger på.
Hennes PHD-undersøkelse omfatta spesielle nominale (substantiviske) ord, nemlig polske tallord og engelske ikke-tellelige substantiv (a lot, a bunch, a ton, a number) og engelske "slags-ord" (kind, type, sort). Alle disse er typiske semi-leksikalske ord ved at de ikke fullt ut tilfredsstiller de kriteriene vi vanligvis stiller opp for nominaler.
De hypotesene og resultata som Klockmann presenterer for de utvalgte nominalene i polsk og engelsk, kan brukes også ved analyse av andre semi-leksikalske ord på andre områder, f.eks. på verb- og adjektiv-området. Avhandlinga åpner dermed for ei viktig utviding av vår forståelse av semi-leksikalske ord i flere grammatiske kategorier, og har derfor betydning for beskrivelsen av grammatiske kategorier generelt.
Klockmann har på hvert trinn i sitt utdanningsløp mottatt utmerkelser for fremragende akademiske prestasjoner. Som forsker er hun produktiv og har tross sin unge alder allerede rukket å etablere seg i det internasjonale fagfeltet og publisert en rekke artikler i velrenommerte internasjonale tidsskrift. Hun har holdt presentasjoner på mange konferanser og symposier i Europa og USA og er en aktiv bidragsyter for å få til faglige møter for sitt forskningsfelt.
Til stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder kom hun med internasjonal erfaring både som postdoktor (Tyskland) og universitetslektor (Nederland). Hun har allerede betydelig veiledererfaring og gir viktige bidrag både til fagfeltet og rekrutteringen til det.